PARERGON-ARKIV

SarpsborgAvisa nr. 37/2003
Enkelte datoer er som rykket ut av kalenderen og lever sitt eget liv. De blir merkedager eller symboldager. De representerer en spesiell hendelse, som for eksempel 9. april, eller de er summen av alle de gangen de blir feiret, som for eksempel 17. mai. En slik, ganske sterk, symboldag av nyere årgang er 11. september. De aller fleste av oss tenker da på en dag for nå to år siden. To passasjerfly krasjet inn i World Trade Center, New York, og drepte 2816 mennesker. En helt uvirkelig dag for hele den vestlige verden. Selv ante jeg ingenting før svigerinna mi ringte og sa: ”Nå blir det krig!” Vi slo på teven og det så ikke bedre ut. Det var skummelt, ukjent og ikke til å tro. Etter det første sjokket var den største redselen hva USA kom til å gjøre. For oss var denne terroren helt ny og aldri før hadde den rammet oss så nært.

Men som Torgeir Schjerven uttrykker det; ”11te september er ikke en jomfru i kalenderåret”. For tretti år siden, den 11. september 1973, sto USA bak et voldsomt terrorangrep på den chilenske befolkningen. I 1970 ble Salvadore Allende valgt til president i Chile. Han nasjonaliserte utlandske bedrifter, ga fordeler til statlige bedrifter og satte i gang kostnadskrevende tiltak for å bedre vilkårene for de fattige. Noe verken hæren, middelklassen eller USA satte særlig pris på. Den 11. september 1973 gjorde offiserer statskupp med USAs støtte. Allende og flere tusen venstreorienterte ble drept. Akkurat denne spesielle datoen, 11. september, representerer altså to helt forskjellige hendelser i nyere historie. På den ene siden det unike terrorangrepet på noen i vår kulturkrets. På den andre siden noe som dessverre er mindre sjeldent, nemlig vestlig terror mot et ikke vestlig land.

Jeg mener selvsagt ikke at det ikke var grusomt det som hendte i New York. Men spørsmålet er vel om det burde overrasket oss slik som det gjorde? Man er jo ikke uvitende om USA handlinger utenriks og uansett om man støtter USA i ett og alt, i enkelt saker eller overhodet ikke, så burde man forstå at de ikke blir like godt mottatt overalt. I følge Noam Chomskys nyeste bok, undersøkte Wall Street Journal opinionen i Midtøsten-regionen i etterkant av 11. september 2001. De spurte bankfolk, advokater og ledere av amerikanske datterselskap. Altså folk som på en måte er del av det amerikanske systemet. Allikevel hadde de innvendinger mot amerikansk politikk, blant annet at USA er konsekvente motstandere av demokrati og uavhengig utvikling. Selvfølgelig var de også motstandere av USAs ensidige støtte til Israel. Og de husker det vi har glemt; at USA og Storbritannia støttet Saddam Hussein, hjalp han å utvikle masseødeleggelsesvåpen og ikke gjorde noe for å hindre han i å gasse kurderne. De var ikke overrasket over terrorangrepet mot USA. Så la oss huske 11. september, både 2001 og 1973.


Videre lesning: Torgeir Schjerven: ”i anledning dagen – et dikt” Gyldendal 2002, og Noam Chomsky: ”Makt og terror” Forlaget Oktober 2003