PARERGON-ARKIV

SarpsborgAvisa nr. 30/2003
Tenk deg at du setter deg ned med avisa etter middagen. Mett, døsig og med nykokt kaffe. Du blar, flytter blikket rundt på sidene, nipper til kaffen. Etterpå kan du egentlig ikke gjøre rede for annet enn at et stykke tid har passert. Så du ikke på klokka da du satte deg, vet du ikke om det har gått fem eller femten minutter. Ikke vet du noe særlig mer om hva som har hendt heller, verken i lokalsamfunnet eller ute i den vide verden. Du har rett og slett ikke registrert noe særlig. På mange måter kunne du like gjerne ikke ha lest avisa. Nå er det ikke slik at all avislesing fungerer slik, men de fleste vil vel kjenne seg igjen. Det er rett og slett akkurat sånn det er enkelte ganger. Jeg vil heller ikke påstå at dette er verdiløst som opplevelse. Men man kobler av og kobler ut.

Å lese dikt vil være det motsatte. Man må koble på og inn. Koble på sitt eget nærvær og koble inn sin mentale beredskap. Det viktigste man har å møte et dikt med, er sine egne sanser. En så komplett som mulig registrering av sitt eget nærvær. Du vet ikke hva du skal gjennom før det er over. Leser man dikt slik man leser aviser, så er det ganske opplagt at man får lite ut av det. Men det er mange som ikke leser dikt. Mennesker som uten å nøle kaster seg over mursteinstykke romaner og bindsterke verk, kan bli flakkende i blikket når det snakkes om dikt. –Nei, dikt – det er ikke akkurat noe for meg, sier de. Mulig de har rett, men jeg tror ikke helt på det. Jeg tror de har fått dårlig eller ingen veiledning. Går man inn på et bibliotek eller i en bokhandel, plukker ut en tilfeldig diktbok og tar den med seg hjem vil det stort sett gå fryktelig galt. Like galt som det antagelig ville gå om man plukket ut en tilfeldig film i videosjappa. Så gir man kanskje opp, for godt. Men man må ikke gi opp, man må være standhaftig. Dessuten trenger man hjelp, på samme måte som man trenger ordbok når man leser sin første engelske roman.

Så langt, så vel – og hva så? Hvorfor i det hele tatt lese dikt? Det kan jeg dessverre ikke gi et universelt, endegyldig og forløsende svar på. Men å lese dikt er å gå i dialog med seg selv. Å lese dikt er å merke at tiden går. Det kan være meditasjon eller det kan være lek. Men et godt dikt møtt med et våkent sinn er aldri en likegyldig opplevelse. Den umiddelbare opplevelsen er selvsagt viktig, men like viktig er en gjentatt lesning. Og det kan aldri gjentas for ofte; analyse er ikke en rebusløsning. Koden skal ikke knekkes for at vi skal stå igjen med hva forfatteren egentlig mente. Analyse er først og fremst nitidig lesning og man må hele tiden legge merke til hva diktet avslører om seg selv og om leseren. Det beste tipset må være å begynne å lese på anbefaling. De aller fleste av mine store leseopplevelser har vært et resultat av at noen har pekt. Jeg er helt overbevist om av at akkurat ditt favoritt dikt finnes, og at letingen kan gi mange gode leseopplevelser.