PARERGON-ARKIV

SarpsborgAvisa nr. 36/2003
Hva er kunst? Et ganske umulig spørsmål å svare fyllestgjørende på uansett hvor mye tid man har til rådighet. Selve den materielle tingen, verket, er neppe svaret på hva kunst er. Det er ikke fargepigment, lerret type eller tykkelsen på penselstrøk som er avgjørende for den kunstneriske kvaliteten til et maleri. Like lite som det er trykksverte og skrifttype som er diktet. Men kunstverket er jo like selvsagt ikke løsrevet fra sitt materielle objekt. Var kunsten ikke manifestert i et objekt, ville vi som betraktere være totalt uvitende om dets eksistens. Så hva er kunst? I enhver diskusjon rundt dette temaet vil argumentet ’kunst er det vi velger å kalle for kunst’, dukke opp i en eller annen variasjon. Jaha, da tillegger vi ordet en veldig makt over tingene. Dessuten, hva med ordkunst, dikt og romaner, har de da en slags forrang over andre kunstformer? Det ligger utallige muligheter for å abstrahere en diskusjon om kunstens væren. Hvis det ikke ligger i objektet selv, finnes det kanskje i det rommet som skapes mellom objekt og betrakter?

Hvorom allting er, et kunstnerisk uttrykk som ikke griper meg og gjør meg nysgjerrig kunne like gjerne ikke eksistert. Men går vi etymologisk til verks, får vi vite at ordet kunst er beslektet med verbet ’å kunne’. Da begynner vi å nærme oss et kjernepunkt. Det er ikke bare hos kunstneren det fordres kunnskap, men også hos betrakteren. Jeg må altså ikke bare gripes, jeg må også begripe. All forståelse er produktiv, det er alltid å forstå på andre måter. Dermed bringer vi også med oss noe til kunstverket. Men hva da med den rå, umiddelbare og rystende opplevelsen – den vi sjelden eller aldri klarer å sette ord på? Kanskje den beviser kunstverkets gyldighet, at det er til av ren nødvendighet? En risikofri kunst er bare dekor. Det er ikke noe galt i å pynte rundt seg, men skjønnhet er et lite gyldig kriterium for kunst. Å omgåes kunst er å sette ut på en reise, og som den danske litteraturforskeren Anne-Marie Mai sier: ”[...] ingen kan vide seg sikker på hvor vi ender. Det er poesiens lykkelige risiko.” Den lykkelige risikoen ved all kunst, legger jeg til.

God kunst forandrer vår måte å se på verden og oss selv. God kunst tvinger oss til å registrere vår egen tilstedeværelse. God kunst handler om tid. Et bilde er et fastfrosset øyeblikk, rykket ut av selve tiden, et øyeblikk som aldri slutter. Litteraturen, som må struktureres etter begynnelse, midte og slutt, har sitt eget opphør innskrevet, samtidig finnes det der etter at det er lest. Verkets iboende tid, uansett art og sjanger, er aldri den samme som den ytre tiden. Slik sett aktualiserer ethvert kunstverk spørsmålet om tid. Hva er kunst? Er det en kamp mot eller med tiden? Eller et det et forsøk på å motstå døden? Kunsten gir oss ny forståelse og nye begreper, nye bilder og nye ord å tenke med. Den utvider vårt følelsesregister og vårt tankeregister. Kunst er det den gjør med deg.