PARERGON-ARKIV

SarpsborgAvisa
Det er noe merkelig med sarpinger og vårt syn på vår egen by. Vi synes liksom ikke noe særlig om den. En kar fra utabys sa en gang at det var en stygg by, det likte vi ikke. Men vi kan godt si det selv. Ikke skjer det noe her heller, sier vi. Som vi alle vet, så ble Sarpsborg grunnlagt av Olav den hellige i 1016. Riktig nok ble det ikke grunnlagt av Olav den hellige, men av samme karen før han ble hellig. Men det er nå så, konge var han uansett. Det er landets tredje eldste nåværende by, og Østfolds eldste. Svenskene brant oss ned i 1567 og byen ble bygd opp igjen som Fredrikstad. Vi har også vært utsatt for ras, og for noen få år siden en flom. Som vi jo forstår, ble byen også senere bygd opp igjen her, før flommen. Og her ligger byen bra til, visstnok. Ja, ser vi på kartet, så ser vi at Sarpsborg ligger sentralt i Østfold, med kort vei til både Oslo og Sverige – og dermed resten av kontinentet. Til tross for Sarpsborgs innholdsrike, dramatiske og lange historie, nærhet til utlandet og at den ligger så bra til – så har vi et slags mindreverdighetskompleks. Det nøttær ente her, så hvorfor prøve?

Noe mange sarpinger virkelig skammer seg over, er dialekta. Snodige greier. ”Det er ikke lett å få en østfolding til å si at han er stolt av talemålet sitt, og enda vanskeligere vil det vel være å få noen til å hevde at Østfoldmålet er vakkert og klangfullt.” Slik begynner Birger Alfred Andersen sin artikkel Utsyn over målføra i Østfold, som står i Østfold-bindet av bokserien Bygd og by i Norge. Han går selvsagt straks i gang med å ”motbevise” at målet skulle være stygt. Men det virker som et slikt syn er rotfesta. I hvert fall tror sarpinger at ”alle andre” synes vi snakker stygt. Men resten av landet er neppe særlig opptatt av sarpe-dialekta. Det særpregede ved sarpe-dialekta som man regner for ”stygt”, skal være at vi snakker breit. Det som det siktes til da er den brede æ-lyden. Noe det riktignok er mye av i Sarpsborg. Særlig sent på lørdagskvelden. Hva det kommer av at mange oppfatter æ-lyden som stygg, er vanskelig å svare på. Sarpe-dialekta ligger tett opptil det østlandske standarmålet, og æ-lyden blir kanskje oppfattet som en forvrengning av standarmålets a eller e. Så det kan jo være en grunn til at den blir sett på som stygg. At lyden i seg selv skulle være stygg, faller på sin egen urimelighet. Ingen vurderer den som stygg for eksempel i et engelsk ord som ”cat”.

Andre byer markedsfører sin historie eller sine naturskjønne omgivelser. Noen er faktisk bra stolte av dialektene sine også. Bergensere og trøndere, for å ta et tilfeldig eksempel. Men vi da? Nei, historie? Vel, jeg vet det gjort litt rundt Olav og hans menn. Det mangler ikke folk med kunnskap og innstatsvilje, men det mangler å få det vist fram – utover bygrensa. Dialekta vår legger vi om bare vi kommer til Oslo, og på Svinesund snakker vi svensk. Men vi ligger ille bra til her – rett ved siden av E6.