PARERGON-ARKIV

SarpsborgAvisa
Husker du hvordan det var i det snåle vakuumet mellom barn og ungdom? Det var en stund det var vrient å føle seg helt tilpass. Man var definitivt vokst fra å leke, barnslig var det verste av alle mulige skjellsord. Er du barnslig, heller? Å neida, ikke denne karen. Men hva var man da? Absolutt ikke voksen, det er klart. En gikk jo siste året på barneskolen, eller første året på ungdomsskolen. Gikk en på ungdomsskolen ble det tydelig ut over en hver tvil at man heller ikke var en ordentlig ungdom. De tøffe gutta på trinna over styrte skolen. De kjørte mopeder, røyka og hadde kjærester. En annen en hadde akkurat sluttet å feste spillkort i eikene på tråsykkelen. Dere husker den tøffe gromlyden det ga? Men det imponerte overhodet ikke de blaserte jentene i klassen over. De var jo minst et hode høyere også, og hadde full kontroll på filtersigaretter, sminkepung og hvem som hadde rota med hvem. Det var en annen verden, det meste vi kunne håpe på, foreløpig, var en stjålen titt.

Husker du hva du bedrev tiden med de par åra det varte? Ja, ikke sant, det var bare et par år. Men åra var lengre den gangen, og sommerferien uendelig. Vel, sånn er det bare. Tiden er mystiske saker. Jeg lurte altså på om du husker hva du fylte tiden med? Tar jeg ikke helt feil, så hadde det en hel del med henging å gjøre. Ikke bare var man en ”hang-around” tenåring, men man hang mye ute. Helst hang man sammen med venner, og det var om å gjøre å ikke bli hengt ut. Selv husker jeg mye formålsløs sykling, med pauser på et eller annet gatehjørne, hvor vi hang over sykkelstyrene. Eller vi sykla til en barnehage eller lekeplass. Lekeplassen var et favorittsted å henge. Noen ganger bokstavlig, vi hang i klatrestativ eller oppetter huskestativ. Men vi lekte ikke, å neida, overhodet ikke. Vi bare hang der. Det var fine greier det, så lenge man hadde noen å henge sammen med. Vi mennesker er sosiale vesener. Det er ikke mange sorger eller gleder man har i livet, som ikke henger sammen med hvordan man har det sammen med andre.

Akkurat det sosiale aspektet og det sårbare ved det, er vel aldri så tydelig som i de gryende ungdomsårene. For hva var det som hadde mest betydning? Jo, selvsagt de andre og hva de syntes. Enten det var de man hermet etter eller de man definerte seg som motsatt av. Herming og opposisjon, det er hva ungdomstida består av. Man er veldig opptatt av det sosialt akseptable, selv om det kanskje er for å bryte totalt med det. Uansett er man nøye med å ikke bryte med kodene for de man henger sammen med. Jeg husker ikke så mye av hva vi pratet om der vi hang. Antagelig var det typisk gutteprat, musikk og jenter. Sikkert fotball og mopeder også. For jentene begynte vi ikke å henge sammen med før litt senere. Men det var mye henging rundt om kring i noen år til. Nå henger jeg for det meste etter skjema.