<$BlogRSDURL$>

Et arkiv, her finner du alt det gamle, gode. PARERGON finner du på http://parergon.blogspot.com Stefan

23.4.04

INVITASJON [5 dikt] 

PÅ VEI NED IGJEN
Fingeren på ringeklokka
i fem minutter
og ingen kommer

Med neglen riper jeg navnet
ditt på veggen
i den tomme heisen

Trykker på knappen
for første etasje og er
på vei ned igjen


KYSS
Hæ! Hva er det
du sier, trodde du
det ikke skulle

vare evig?
Venner, øl, sigaretter –
alt er forgjengelig.

Men jeg og orda
mine, vi er her.
Vil du være med?

Ta meg i handa,
hvis du tror at Gud bare
er der når du ber.


RUND
Sirkelens ustanselige form.
Reisens første skritt og jeg
er allerede på vei tilbake igjen.
Tom og glatt. Tar ikke form
av omgivelsene. Bare så vidt
i utakt. Umerkelig.
Valser over mennesker,
dyr, natur.
Presser dere ned.
Lik form til alt og alle.
Dere er mange og flate,
blir flere og flere.
Jeg er en, bare en.
Alene og rund. Ustanselig.

--------
Bare så vidt utakt
med omgivelsene
Nesten umerkelig,
og ingen vet hvor
forvirringen kommer fra


REFRENG
Som gullfisk i en
glassbolle –
med utsikt mot havet
Sirkelens ustanselige
form, sirkler
kun inn sitt eget
Gå motstandens vei
bli tydelig mot egen
horisont. Steinen som
lager sirkler i
vannet – synker
Jeg legger mine våpen
ned for dine føtter
Tar standpunkt
Vil ikke lenger
være fisk


----------------
Jeg vil buer nå
File kantene
myk øyenhvile
Snur vi oss
må det være etter
runde former
Buer med fall
i trygg tyngde
En myk bøy
som sender meg
hinsides

EPILOG
Kullsegler du må
det være av
omfattende uvitenhet
Lanternene blinker
som om lyset hadde
et mellomværende
med mørket
Og du finner ikke fram,
fomler og faller
Restene av din viten
spruter som en fontene
ut av ører, nese, munn
Øyeeplet sprekker
blikket tømmes
Ingen flyt og du synker
Selvnytelsen et faktum
når du ikke ser eller hører
Comments: Legg inn en kommentar

This page is powered by Blogger. Isn't yours?