PARERGON-ARKIV

SarpsborgAvisa
Det fortelles en historie om da Ernest Hemingway var på åpningen av en fotoutstilling i Paris. Etter at den berømte forfatteren hadde sett seg rundt, fikk han møte kunstneren. Hemingway forteller at han liker bildene og spør: ”Hva slags kamera bruker du?” Hvorpå fotografen, noe snurt, repliserer: ”Gode bøker du skriver mr. Hemingway, hva slags penn bruker du?” Denne lille historien bør vel ikke forklares, men den tydeliggjør noe de fleste av oss har erfart. Uansett hvor moderne og bra utstyr man skaffer seg, så må det et visst håndlag til. Noe dreier seg selvsagt om personlig egnethet og evner, og noe dreier seg om erfaring og øvelse. Det sies at godt verktøy er halve jobben, og det er sant. Veldig mye går greiere når utstyret er i orden. Men godt verktøy er bare halve jobben så lenge den andre halvdelen er i boks. Den menneskelige faktoren er ikke til å undervurdere.

Jeg vet hva jeg snakker om. Selv er jeg nemlig ikke noe særlig tess med noe som helst som har med verktøy å gjøre. Jeg har lagt merke til at det er lettere å sage med ei god sag. Jada. Men det stopper liksom der. Ikke har jeg vært nevneverdig plaga av min ukunnighet før heller. Antagelig er jeg ikke alene om å erfare at eget hjem setter helt andre krav til ens nevenyttighet. Så den delen av den menneskelige faktoren som dreier seg om erfaring og øvelse er under utvikling. Personlig egnethet synes jeg det er for tidlig å si noe om. Heldigvis kjenner jeg folk som kan både dette og hint. Så det mangler ikke på gode råd og en og annen håndsrekkning. De som kan sitt håndverk ser riktig løsning og plukker raskt fram rett verktøy, uten å nøle. Det er ofte svært imponerende å se på for en lekmann. Spesielt når det gjelder bil er jeg lett å imponere. For meg er alt annet enn å fylle bensin rett og slett et mysterium på grensen til magi.

Det trengs godt verktøy til det jeg er god til også. En ting jeg er god på er diktanalyse, og her er godt verktøy halve jobben. Men man må velge riktig og se de rette løsningene. Jeg må skynde meg å si at det selvsagt ikke finnes en endegyldig fasit. Etter en del øvelse og erfaring ser man hvor man skal begynne og hvilke verktøy man trenger. Antagelig, nei – helt sikkert, så er det slik at for mange er et lite dikt et like stort mysterium som en bilmotor er for meg. Men det gjelder å se hvilke deler som hører sammen og hvilken nytte de gjør for helheten. Det er lite nytte i å kunne plukke det fra hverandre om man ikke klarer å sette det sammen igjen. Jeg skal stoppe sammenligningen her, den halter kanskje i utgangspunktet og den blir ikke bedre av at jeg bare delvis vet hva jeg snakker om. Dessverre er en god diktanalyse bare egnet til å imponere i et svært lite miljø, dessverre for meg altså. Ikke er det noe særlig egnet som byttetjeneste heller. Jeg sier til alle som gjør meg en tjeneste at det bare er å si ifra, så kommer jeg hjem til dem og analyserer et dikt. Ennå har ingen bedt meg om det.