PARERGON-ARKIV

SarpsborgAvisa
Skal det være epler eller gulrøtter til hamburgeren? Selv nå tenker jeg på disse alternativene som litt motbydelige, jeg klarer ikke å venne meg helt til det. Men de er reelle alternativ nå for tiden, ikke bare noe Kristopher Schau spiser. For bare kort tid siden hadde jeg nok ikke engang kommet på tanken. Faktisk er det en problemstilling jeg har vanskelig for å forestille meg at det i det hele skulle kunne streife hjernebarken min. Jeg ser på hamburger og gulrøtter som så å si rake motsetninger. Hamburger er de lette løsningers mat, og veldig godt dagen derpå – det gjelder ikke gulrøtter. Gulrøtter er de gode forsetters mat. Lette løsninger og gode forsetter går sjelden i hop. Dessverre. Men denne kombinasjonen av frukt og grønt med kongen av nei-mat, er kanskje resultat av lette løsninger? Det kan hende jeg tenker slik fordi det synes meg å være en merkelig kombinasjon? Men jeg vet ikke i hvilke irrganger i mitt sinn en slik kobling skulle oppstå.

Se for dere brainstormingsmøtet. Det må ha gått fort for seg. Målet er å gjøre hamburger til ja-mat og møtet kort. ”Okei folkens, hva er sunt?” ”Epler og gulrøtter.” ”Ja, da er det i boks, vi lar kundene velge mellom chips og epler eller gulrøtter. Takk for et godt møte, god helg.” Hva vet jeg, kanskje er det nok til å gjøre fastfood til sikringskost? Litt tvilende stiller jeg meg, men jeg er heller ingen ernæringsekspert. Det er ikke det at jeg er så fryktelig redd for å prøve noe nytt i matveien. Mer er det vel at jeg tenker svart/hvitt. Skal jeg ha gatekjøkkenmat, så skal det være fett og usunt. Så får jeg heller leve på vann og brød og gulrøtter etterpå, som straff for utskeielsen. Muligens er det resultat av en luthersk tankegang, dette med at man må synde før straffen? Synd og straff i samme pakke er vrient å takle. Det er liksom enklere når ting holder seg i båsene sine og det er vanntette skott mellom. At man plutselig kunne kjøpe salat som selvstendig rett på et gatekjøkken, var sjokkerende nok. Til da hadde salaten vært noe man plukket bort fra hamburgeren. Men grønnsaker?

Ja da, er fullstendig klar over at jeg framstår som ensidig og negativ. Kanskje er jeg unødvendig bakstreversk? Det synes jo egentlig ikke rimelig å være i mot en slik nyskapning. De første skritt er tatt, og om noen få år kan hele bildet ha forandret seg. Nå ser fremdeles epler og gulrøtter fremmedartede ut på gatekjøkkenmenyen, men det kan jo snu seg. Kanskje blir frukt og grønt ensbetydende med gatekjøkkenmat? Da ville ikke joggende personer i gatekjøkkenreklame se så malplassert ut lenger, heller. Alt ville vært greit og ryddig igjen da, i det minste. For oss som lever i disse vonde overgangstidene er det verre. Det blir verken fugl eller fisk. Selvfølgelig har vi jo fortsatt valget, det er jo bare å velge bort de hersens gulrøttene og velge chipsen. Men vi gjør det med dårlig samvittighet.