PARERGON-ARKIV

SarpsborgAvisa
” Världen är så stor, så stor, Lasse, Lasse liten! Större än du nånsin tror. Lasse, Lasse liten.” Jeg kan gå med på at dette er en betimelig problemstilling. Lasse er liten, vet vi. At verden er stor, vet vi også. Noen og enhver av oss har vel også opplevd at ting ikke alltid er som vi tror. Så lang er det greit å henge med, men hva kan vi egentlig vite om hva Lasse tror? Dessuten er det en feil vi store ofte begår (neida, det er dessverre ikke bare en feil vi begår, men dette er en av dem), og det er at de som er mindre også opplever og forstår mindre. Det at Lasse er liten nødvendiggjør ikke at han opplever verden som liten. For det er jo det vi må tro, for å spørre om verden er større en Lasse tror den er. Vi tror oss altså å vite hva Lasse tror. Så overfører vi det direkte på den stakkars, lille Lasse. Kanskje også på andre småtasser? Du er så liten, stakkar, og vet ikke hvor stor verden er, du.

Rent forholdsmessig så blir jo verden mindre etter hvert som man selv blir større. Men hele problemstillingen er kanskje feil, annet en matematisk også? Jeg kan selvsagt ikke påberope meg noen som helst oversikt over verden, men ganske mye vet jeg – selv om det blir filtrert gjennom CNN og NRK. Uansett, jeg opplever på ingen måte at verden har vokst med meg. Snarere tvert imot. Verden var aldri så stor som da jeg var liten. En ting var at jeg oppfattet enhver knaus som et fjell og enhver dam som en sjø. Men omverdenene var også enormt innholdsmettet og uoversiktelig. Alt var nytt, noen ganger skremmende og noen ganger var det kult, eller det var rett og slett uforståelig. Barna sitter vognene sine og kommer det en hund forbi blir de spinnville, de peker og roper ”vov vov”. Men selv er vi ikke så opprømt, vi har sett en og annen bikkje før. Men Lasse liten opplever alt for første gang, det er nytt og uvant – alt sammen, hele tiden og på en gang. Med tiden kommer nok hans verden til å krympe også.

”Säg, var trives du nu mest, Lasse, Lasse liten? Borta bra, men hemma bäst, Lasse, Lasse liten!” Vi vil at verden skal være liten, virker det som. Den beste måten å holde ting smått og forståelig på, er selvsagt å holde seg hjemme. Fra stuevinduet virker verden nesten alltid passe stor, særlig om man kikker bare sånn helt forsiktig fram mellom gardinene. Men lille Lasse, stakker, hvordan skal han vite hvor han trives best? Selv i vår moderne jetsett verden farter de fleste spedbarn ganske lite. På toppen av det hele har vi allerede skremt han med at verden er stor. Så mye, mye større enn han tror til og med. Som om han ikke opplever verden stor og skremmende nok fra før. Tenk deg alt du tror, Lasse liten, vi kan fortelle deg at det er så mye, mye mer enn det der ute. Så veldig vrient å skremme han fra annet enn charterturer blir det nok ikke. Er vi skikkelig flinke, klarer vi å skremme han fra å snakke med naboen også.