PARERGON-ARKIV

Ronald Wilson Reagan (1911-2004), var – hvor merkelig det enn kan virke – min president. Nå er han ikke mer, Cowboy Ronnie har ridd inn i solnedgangen for aller siste gang. Som alle vel har fått med seg, døde Ronald Reagan den 5. juni, nittitre år gammel. Reagan var USAs president så å si gjennom hele åttitallet. Han satt to perioder, og ledet verdens mektigste land fra 1981 til 1989. En turbulent periode i verdenspolitikken, ett tiår som kanskje best vil bli husket for at den andre stormakten, Sovjetunionen, gikk i oppløsning. Noe som førte til at den kalde krigen opphørte. De siste dagene har det blitt sagt en del ganger på tv at det var Reagans fortjeneste. Han var mannen som fikk slutt på den kalde krigen. Jeg trodde det var Mikhail Gorbatsjov, så lite kan jeg altså om politikk.

Jeg husker nok skuespillerpresident mer for at red høyt på en gedigen høyrebølge. Dessuten var Amerikas førtiende president mer utpreget antikommunist en alle sine forgjengere til sammen. Det onde imperium, ”the evil empire”, kalte han Sovjetunionen. En replikk han lånte fra Star Wars filmene. Navnet Star Wars lånte han også. ” The Strategic Defense Initiative”, populært kalt Star Wars, var det dyreste militære prosjektet noen sinne. Kort sagt gikk det ut på å plassere masse satellitter, masse laservåpen og annet høyteknologisk ute i verdensrommet. Dette skulle styres fra landjorda og beskytte den vestlige verden fra Sovjetunionen. Sikkert et glimrende tiltak for å lette dialogen og få en ende på den kalde krigen. En helt annen ting er at mange teknologer og fremragende forskere mente hele opplegget var teknisk umulig.

”Ronald Reagan hadde den storheten som følger med ydmykhet og den humoren som følger med visdom”, sa Georg W. Bush da han fikk nyheten om forgjengerens bortgang. Ja, Bush vet vel hva han snakker om. Det er ikke pent å snakke stygt om de døde. Men slik Reagan framstod på åttitallet og den type politikk han er ett ikon for, er vel neppe preget av ydmykhet? Han framstod som hard og tøff, minst like barsk som de cowboyene han tidligere hadde portrettert i mang en b-film. Humoren hans var også av det barske slaget. Som da han litt uvørent uttalte på nasjonal radio: ”Jeg har akkurat undertegnet en ny lov som forbyr Sovjetunionen å eksistere. Bombingen begynner om fem minutter.” Vel, det er lov å spøke med det meste, men ikke alle syntes det var like moro.

Reagan var, som sagt, min president. Men det var overhodet ikke på grunn av politikken. Han var der under min ungdomstid, den første presidenten jeg fulgte med på. Det var spennende saker. Som vi alle husker ble han jo skutt, men han dukket. Men det jeg kanskje husker best er den nyanserte uttalelsen han kom med etter å ha besøkt Bitburg i Tyskland; ”Nazisoldatene var ofre på lik linje med ofrene i konsentrasjonsleirene.” Ikke alle syntes den uttalelsen var spesielt festlig heller.