PARERGON-ARKIV

Jeg regner meg for legmann når det kommer til den kristne lære. Riktignok leste jeg hovedboka, bibelen, i min ungdoms vår. Slektstavlene i gammeltestamentet lærte meg en effektiv form for skumlesning som jeg har mye glede av den dag i dag. Særlig når jeg leser aviser. Nåja, nok om det – før jeg sporer helt av. Det var vel nysgjerrighet på hva denne kristendommen dreide seg om, som fikk meg til å sette i gang med denne maratonlesningen. Jeg er ennå temmelig usikker på hva jeg egentlig fant ut. Den første delen handler jo ikke engang om kristendommen. Den andre delen handler for det meste om Jesus. Forfatterne er ukjente, noen av tekstene har det festet seg noe som kan ligne på forfatternavn til, men vi vet ingenting sikkert. For å si det pent, så er det ikke akkurat en enhetlig bok – bibelen. Men slik denne læren blir forkynt av de lærde, virker det som om kjernepunktet er nestekjærlighet.

Akkurat det høres jo fantastisk flott ut. Alle og enhver er jo hverandres neste, så det er altså meningen at vi skal behandle hverandre med kjærlighet. Nå er kanskje kjærlighet et begrep som er åpent for debatt. Men uansett er det vel slik at kjærlighet innbefatter omtanke, ømhet, hensynsfulhet og respekt? Det er selvsagt et vanskelig ord, respekt, og vrient å ha som ledestjerne. Faktisk er det nærmest umulig å ha respekt for mennesker med diametralt annerledes holdninger. Men er det ikke likevel det en bekjennende kristen forplikter seg til? En nestekjærlighet med forbehold faller vel på sin egen urimelighet? Nå har ikke jeg forpliktet meg til å respektere alle og enhver, men jeg prøver – og feiler. Noen som jeg sliter med respekten til, er KrF. Mye av det de sier høres jo flott ut, jeg skal innrømme det. Dessuten virker det så tilforlatelig når Bondevik sier det. Det er ikke så greit å være i mot verken kjerneverdier eller familieverdier. Men derimot er det lett når familieverdier betyr kona på kjøkkenet og mannen i garasjen.

Så er det kjerneverdiene da. Mine og Høybråtens kjerneverdier er ikke sammenfallende, det er nå i hvert fall sikkert. Selv om jeg har sluttet å røyke aldri så mye. En av KrFs kjerneverdier er for eksempel null toleranse for homofil praksis. Dessuten, og dette bør vi ikke glemme, så er jo hele partiet tuftet på abortmotstand. Noe som nok da er både en kjerneverdi og en familieverdi? Kampen for selvbestemt abort var viktig for å øke kvinners rettigheter. Kort sagt så handlet det om hvem som skulle bestemme over kvinnens kropp. En kamp det ikke burde være nødvendig å føre videre i 2004. Men dessverre folkens, de har ikke gitt opp. Høybråten fører kampen videre, men kaller det vern om liv og bioteknologi. Selv Bondevik sier det rett ut, at er det noe han er skuffet over, så er det at vi fortsatt har fri abort. Disse menneskene har makt, fordi vi har gitt dem det. Du kan regne kaldt og rolig med at de ikke lar disse kjernesakene sine hvile. Uansett hvor milde de enn måtte fremstå, eller hvilke saker de for øyeblikket velger å fronte.