PARERGON-ARKIV

Det beste i livet er gratis, som man sier. Alle kjenner vi vel at det kribler litt ekstra når vi slipper å betale for noe? Men i det siste har kriblingen begynt å avta for min del. Mulig at det beste i livet er gratis, men det er dessverre ikke slik at det som er gratis nødvendigvis er det beste i livet. Kanskje er det rett og slett sånn at alt for mye har blitt gratis? I en postordrekatalog som kom i posten her om dagen, helt gratis, er det ikke mindre en fire forskjellige firmaer som frister med gratis klokke, om jeg kjøper fra dem. To av dem selger dameundertøy, en selger tegneserier og den siste har et abonnentsystem for herresokker. Tid er penger, som det heter. Men skulle jeg komme i den uheldige sitasjonen at det ble nødvendig å bestille varer fra alle disse, må jeg slite med å eie fire klokker. Det er ikke fritt for at jeg blir litt stressa av tanken. Mange har gjort seg lystige over alt det unødvendige og snåle som er å få kjøpt på postordre, men hva med alle greiene man får på kjøpet?

Er det noe jeg har, så er det greier. Skap, kott og skuffer er fulle av duppeditter og småting. Sånn er det jo, noe kjøper man og mye får man i gave fra litt perifere slektninger. Smarte saker, som en nok kan klare seg uten. Dessuten dukker det alltid opp noen ubestemmelige greier når jeg rydder i kjøkkenskuffene. En del til et eller annet jeg ikke aner hva er, eller noe jeg ikke aner hva brukes til. Det må være som det vil med det, jeg rydder og kaster ved ujevne mellomrom. Det jeg ikke trenger er ting på kjøpet. Ofte er jo det et eller annet som ikke har det minste med det man er ute etter å kjøpe å gjøre. Her om dagen trengte jeg en sånn overgang til hageslangen, en til å skru på krana og en til slangen – så bare klikker man det hele sammen. Den billigste varianten var et startsett, med alle delene jeg trengte. Plutselig var også den lykkelige eier av en nøkkelring, på kjøpet. Noe jeg over hodet ikke trengte.

For det er jo akkurat sånn det er, ikke sant? Det er slik skuffer fylles. Vi får en hel haug med ting på kjøpet gjennom et langt liv. Hvor kommer dine reflekser, musematter og solcellekalkulatorer fra? Noen ganger blir jeg virkelig fristet av ekstratilbudet, andre ganger – oftest – er det et nødvendig onde. Det jeg ikke helt forstår, er hvorfor det blir billigere for meg å kjøpe varen med det lille ekstra? De som først sa at det beste i livet er gratis, levde nok lenge før det fantes postordrekataloger. Antagelig hadde de i tankene vennskap, kjærlighet, turer i skogen og andre ting som ikke i krever et minstekjøp på tohundrekroner. Jeg er faktisk ikke sikker på at jeg vil ha noe gratis lenger. I hvert fall vil jeg ikke ha noe på kjøpet. Ingen supertrendy klokke eller eksklusiv smørbrødgrill til meg, ellers takk. Jeg vil bare ha det jeg betaler for, alt annet kan du få gratis av meg.