PARERGON-ARKIV

Været. Ja, la oss snakke om været. Det er liksom ingen vei utenom nå. For det blir jo bare verre og verre det været her, for å sitere en lokal helt. Snakk om rotbløyte, blomstene henger med hodet som et utdrikkingslag dagen derpå. Vi sitter inne og snakker om somrer som var, den gangen solen skinte fra skyfri himmel og vannet holdt akseptabel badetemperatur. Jeg, og sikkert flere med meg, husker forsommerens overskrifter i løssalgsavisene. De lovte knallsommer. Men det har det vel knappest vært en eneste plass i landet. Ullen tale og halvsannheter fra den kanten, burde ikke overraske oss. Det er nesten som om salige Shakespeare forutså denne sommeren når han lot narren i ”Twelfth Night” avslutte stykket med å synge: ”For the rain it raineth every day”. Heldigvis finnes det regntøy og gummistøvler. Man kan beskytte seg mot været. Men det finnes en mørkeblå uværssky som henger over hodene våre, som det er verre med.

Jeg snakker selvsagt om Carl I. Hagen. Regnet sies å være livgivende, men hvor livgivende var Hagens ord hos ”Livets Ord”? Hele Norge var vel tvunget innendørs av været og fikk med seg deler av den nå så omtalte ”preken”. Det er ikke fritt for at jeg fikk vaflene i vrangstrupen. (En noe snodig norsk skikk, dette med kaffe og vafler mens Dagsrevyen flimrer verdens grusomheter over skjermen.) Men når jeg hadde fått svelget unna og kommet til hektene igjen, var også sjokket borte. Dette er Hagen, dette er Frp. Dette har de stått for fra første dag. Intet nytt under regnskyene, altså. De fleste Frp’ere er ikke redd for å innrømme det heller. Hagen selv unnskylder seg ikke. Tvert imot anser han seg for å være den som sier tingene som de er. Det er greit, jeg liker det ikke, men det er greit. Jeg synes til og med at han må få lov til å si sånne ting – ytringsfriheten bør være uinnskrenkbar. Mer merkelig er det, som for eksempel Arne O. Holm har vært inne på, at det påståes være en utslag av Hagens evner som politisk strateg og ikke av innvandrerfiendtlighet. Dette er ikke ifølge Carl I. Hagen selv, men derimot er det de politiske kommentatorene som hevder dette.

Når skal vi begynne å kalle mannen som kaller en spade for en spade, for en spade? Han, og hans meningsfeller, må gjerne få mene hva de vil. Men det tjener ingen at vi later som om de mener noe annet. Faktisk så tror jeg ikke det er det de ønsker selv, heller. Hagen sa rett ut og så tydelig som overhodet ønskelig, at islamiseringen er en alvorlig trussel og at det snart kan være en tapt kamp. Han sa også at muslimene ikke elsket sine barn, men bare brukte dem i sin misjonering. Er det noen som har stått for blytung misjonering, så er det den kristne vestlige verden. Reis ut og gjør alle folk til mine disipler, sa Jesus. Vi har ikke skydd noen midler i de to tusen år vi har fulgt hans befaling. Skal man kalle en spade for en spade, bør man feie for egen dør først. Carl I. Hagen er ikke utydelig, spørsmålet er nok mer hvorfor vi er så redde for å ta han på ordet?