PARERGON-ARKIV

Hva er kulere enn å være en helt? Å være en superhelt, selvsagt. Det er de som er virkelige kule, selv om de må gå, eller fly, i trikot. Det er jo bare en del av gamet, det å ha kondomdrakt, kappe og maske. Uansett er de helt overlegne. Samme hva man har på seg så lenge man kan ha superkrefter, ikke sant? Dessuten hører hemmelig identitet med. Akkurat det syntes jeg var snålt før. Er man superhelt så vil man vel helst bli gjenkjent overalt? For det er jo liksom det som er det kule med kjendislivet, bare spør enhver reality-tv deltaker. Men ofte går jo store verdier tapt når en superhelt utfører en superhelt dåd. Biler knuses, bygninger raser og trær velter. Det må jo føre til ganske kostbare opprydningsjobber, og det blir vel som regel en kommunal jobb. For jeg har aldri sett en superhelt som rydder opp etter seg. Selv ikke en så ryddig og ordentlig type som Supermann. Så det er klart det er greit å ikke stå i telefonkatalogen. Man skal ikke se bort i fra at dette med hemmelig identitet har med å unngå erstatningskrav å gjøre.

For som regel er jo livet som ”vanlig menneske” rimelig problemfylt for våre trikotkledde venner. Så det er vanskelig å forstå hvorfor det er nødvendig med et slikt dobbeltliv. Masse tid går med til å skjule at man egentlig er supersterk, supersmart, kan se gjennom vegger og kan fly. For ikke å snakke om all sjongleringen mellom de to identitetene. Alltid det noe som til slutt begynner å lure på hvorfor man alltid er på do når noe virkelig spennende skjer. Dessuten er de som regel nerdete hakkekyllinger som aldri kan ta igjen, fordi de er redde for å avsløre seg. Men hvorfor må de fleste superhelter ha så kjipe, underbetalte jobber med sure, masete sjefer i sitt sivile liv? Batman er den eneste som har hemmelig identitet som styrtrik playboy. Så han har ordna seg greit, selv om han virker litt bitter og sammenbitt i superhelt livet sitt. Kanskje han er misunnelig fordi han ikke har egentlige superkrefter? Skaffer de seg dårlige jobber fordi det liksom er minst mistenkelig? Akkurat som om lavtlønte ikke kan ha det spennende i fritiden.

En annen ting de fleste superhelter har felles, er at de er utrolig treige når det kommer til damer. Det tar den årevis før de tør å si noe om at de er forelska. Ofte later de som om de har edle motiver, som å ikke sette den utkårdes liv i fare. Men egentlig er de bare litt pinglete nå det kommer til sånne kjærlighets greier. Å slåss med noen med tentakelarmer og lasersyn det er hverdagskost – men å si noe til ei søt jente er mer trøblete. Merkelig nok er disse jentene noe helt utrolig standhaftige og holder ut all ventinga. År ut og år inn går de der og venter. Ofte så jobber de sammen også, og ser hverandre hver dag. Hundrevis av stevnemøter går fløyten også, fordi helten må ut å redde verden heller enn å gå på kino. At disse jentene holder ut, er ikke til å tro. For en superhelt som ikke vil avsløre seg, kommer med helt lamme unnskyldninger.