PARERGON-ARKIV

Endelig er tiden inne, endelig er dagen her – nå har vi nådd 2005, og vår unge nasjon kan feire hundre år. La det smelle fra loft til kjeller, for nå er det Norge det gjelder, du verden som tiden går, nå har du blitt hundre år. Onde tunger har sagt at Norge har hoppet over moderniten og gått rett løs på postmoderniteten. Fra tømmerkoia til Aker Brygge, uten mellomledd – for å si det sånn. Kanskje er det sant, utvilsomt er det i hvert fall at de siste hundre årene har vist en rivende utvikling. Selv om nok mange i utlandet fortsatt ser på oss som en bondenasjon, så har den prosentvise andelen av befolkningen som er sysselsatt av jordbruket minket enormt siden 1905. Går vi noen generasjoner tilbake, var vi alle bønder. Det er nok opphavet til den noe bonderomantiske siden av nasjonsbyggingen. Nordmannen, den staute, som nøysomt dyrket sin jord og skjøttet sin skjerv.

Ostehøvelen er vel et godt symbol på det norske sinnelag? I resten av verden skjærer de rause biter av osten med den kniven de måtte ha for hånden. Vi har oppfunnet et eget redskap for å lage så tynne, nesten gjennomsiktige, skiver som mulig. Vi sparer og tar vare på det vi har, det er nordmannens vis. Noe som minner meg på historien om mannen som hadde en tønne med epler og alltid forsynte seg fra bunnen, for å spare de fineste. Det gikk jo ikke så godt, som en nok vel kan tenke seg. Men det denne sparsomheten hører nok sammen med at det også var ganske dårlig stelt for folk flest, sånn for vel en hundre år siden. Å være spar er ikke akkurat et valg når man er fattig. Så ostehøvelen er nok tenkt ut i tømmerkoia, for det går vel neppe an å forbinde Aker Brygge med å skjære tynne skiver og forsyne seg forsiktig? Jappetida forskjøv antagelig for all tid lusekofta og nøysomheten ut av storbyene. Det ser ut som om de er på tilbaketog i bygdenorge også. Vi har penger og vi bruker dem. Ikke alltid ufornuftig, det er så.

Når et av de toneangivende partiene har valgt seg vinsalg i butikkene som kampsak i den forestående valgkampen, ja da er vel det et tegn på at vi har det bra? Da kan det ikke være mye annet viktig å kjempe for. Det er jo betryggende at hundreåringen Norge har det så bra. For det er jo ikke lenge siden at skole, helsevesen, kvinnens stilling, eldreomsorg og andre greier i den stilen, var kampsaker for partiene. Godt da at det har blitt bedre. Hundre år og like blid, om ikke blidere. Kanskje hjelper økt vinforbruk på humøret også? Klart hundre år som selvstendig nasjon er noe å feire, det er helt greit med tilbakeblikk og vi har nok et og annet å være stolte av. Men samtidig som vi gjør opp status bør vi også tenke nøye gjennom hvor vi vil. Hvilke visjoner ønsker vi oss for nasjonen Norge? Fra armod til overflod, fra tømmerkoie til Aker Brygge – hvor går veien videre nå?