PARERGON-ARKIV

SarpsborgAvisa
Stadig vekk slenger vi rundt oss med ord og uttrykk som om vi visste hva vi sa. Rart med det der. For eksempel visst vi snakker om å kaste blår i øynene på folk, noe som jo ikke er helt uaktuelt nå i disse før-før-valgkampstider, så skjønner kanskje de fleste hva som menes. Men hva er blår? Se det, det er nok kunnskap som er tapt for de aller fleste av oss, selv de med landbruksbakgrunn. Klart, det betyr jo at de som kaster ikke helt vil at vi skal se hva de holder på med. Det er det heller ingen tvil om at de ville ha oppnådd dersom de helt bokstavelig hadde kastet blår. For det er nemmelig korte grove trevler av hamp eller lin som er blitt skilt ut ved heklingen, og det er ikke godt å få i øynene. Hva enten man lider av høysnue eller ikke. Vel, det er mulig jeg undervurder folk når jeg påstår at de ikke vet hva de sier alltid, men jeg ante i hvert fall ikke hva blår var før jeg undersøkte saken.

Pytt, pytt, er jeg nesten fristet til å si, men det bør man kanskje være forsiktig med? Her på begynnelsen av året var jeg en tur på Blindern og overvar en forelesning om banning. Meget lærerikt. Forresten, det er jo en viss ironi at Norges største universitet har et navn som antagelig betyr ’stedet som gjør folk blinde’. Nåja, nok om det og mer av noe annet. Pytt, pytt er nemmelig banning så godt som noe. Mye av banningen vår kommer jo av små, eller større, omskrivninger, og pytt, pytt er pytten det da. Ja, pølen altså – helvetes pøl. Verre å få vite var kanskje at det trivelige uttrykket Gurimalla også er et fyord. Det er nemmelig en forvansket uttale av ’Gud og Maria’. Noe som demonstrer med all ønskelig tydelighet at man bør utvise stor forsiktighet med sin omgang med ord. Det beviser kanskje også Aksel Sandemose sin påstand om at vi ikke bryr oss om å lære norsk, fordi vi tror vi kan det. Ja, Sandemose var i utgangspunktet dansk og da er jeg på en måte ved utgangspunktet for denne spalten også.

La meg utdype, en kollega gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde benyttet det ikke ukjente uttrykket ’ugler i mosen’, og jeg innrømmer det gjerne – jeg ante ikke hva det egentlig betydde. Kanskje det dreide seg om dvergugler? Mose er jo ganske lave greier, for å si det sånn. Heldigvis hadde kollegaen min tatt seg bryet med å undersøke saken, han er grei sånn, og kunne opplyse meg. Jeg skal ikke være kjipere en at jeg deler med meg av min nyervervede kunnskap. Det dreier seg selvsagt ikke om verken ugler eller mose. Uglene er rett og slett en misforståelse av det danske dialektordet ’uller’, som betyr ulv. Misforståelsen dukket opp etter at ulven ble utryddet i Danmark. Siden vi er i Danmark så er jo mose mose, men på norsk blir det myr. Ulv i myra, altså, og dermed temmelig skumle greier. Kanskje vi skulle restaurere utrykket her i Østfold, til ’ulv i utmarka’ eller noe i den duren – bedre forslag motas med takk – her har vi jo ulv. Aner jeg ulv i utmarka?