PARERGON-ARKIV

Jeg husker min første klubb veldig godt. Det var selvfølgelig en hemmelig klubb, og med ekstrem høy eksklusivitetsfaktor. Vi var nemmelig bare to medlemmer – forresten, var? Så vidt jeg vet har ingen av oss meldt oss ut ennå, men aktiviteten har vært ufattelig laber de siste tjueåtte åra. Vel, det var naturlig nok en detektivklubb som holdt på med mye spionering. En gang fulgte vi en mistenkelig mann rundt i Sarpsborg i timevis. Han hadde ikke begått så mye annet mistenkelig enn å gå med topplue, stakkar. Men det var mer enn nok for oss superdetektiver til ane både ugler og annet fjærkre i mosen. Til slutt gikk han inn i et hus, og vi noterte oss adressen i detektivboka vår. Vi lot det bero med det, men skulle noen i politivesenet være interessert, så tror jeg at jeg husker adressa ennå. Men mesteparten av tiden brukte vi i et tøft klubblokale på loftet, hvor vi planla store og gode gjerninger – og nøt vår eksklusivitet.

Det var den gang da, og ikke nå, det. Klart at det antageligvis finnes eksklusive klubber ennå, men klubber flest er alt annet enn eksklusive. Tenk bare på plateklubber, bokklubber, slankeklubber og porselensfigurklubber. En del av salgstrikset ligger kanskje i et forsøk på å få deg til å føle deg spesiell, men hvor spesiell er du dersom du pynter med en glassfigur hundrevis av andre også abonnerer på? Praktisk? – kanskje, eksklusivt? – neppe. Helt andre problemer dukker opp ved andre typer klubber. Ta nå bokklubber, ja det er kanskje lettvint å få bøker i postkassa, kan ikke nekte for det. Men hvem har vært medlem av bokklubb og ikke glemt å avbestille? Da sitter man jo der med en bok eller fjorten man egentlig ikke ønsket seg. Så er det jo dette med at andre bestemmer for en, jeg liker i hvert fall å velge selv. Dessuten er det jo så langt fra en spontanhandel som det overhodet går an å komme. Plateklubber med samleskiver av diverse artister er også en sak for seg. Det finnes vel neppe en perfekt samleskive? Ikke engang samleskiver med favorittartisten har det optimale låtutvalget, noe mangler alltid eller burde være byttet ut. Et utvalg basert på månedens hitlister tør jeg ikke tenke på en gang.

Det er nesten så man håper på en forespørsel fra en losje eller en herreklubb. Det burde i hvert fall borge for eksklusivitet og følelsen av å være spesiell. Jeg vet ikke helt hva de holder på med på sånne møter, men antagelig planlegger de store og gode gjerninger, og har det kult i et tøft lokale. Hemmelige tegn og ringer med kule symboler hører visstnok også med. Spionere på stakkars tilfeldige forbipasserende regner jeg med at de holder seg for gode til. Selv om det er bra artig, det kan jeg love. Men det er sånn at man må bli anbefalt for å få slike medlemskap, så det skjer vel antagelig ikke med det første. Det beste jeg kan håpe på er nok klubbmøter på jobben.