PARERGON-ARKIV

Det er lenge siden en mann hogg seg virke i skogen, tømret seg en koie, dyrka jorda rundt og jakta litt i skogen, før han henta seg en kone på nabogården. Den gangen kunne man starte med to tomme hender, bare det var styrke i dem. Men jeg skal ikke dvele ved noen slags hamsunsk bondesvermeri. Det som uten tvil er klart, er at næringsveiene har både utviklet og forandret seg siden den gang. Faktisk kan man vel si at næringsveiene og kildene til mat og inntekt har forandret seg drastisk, og det har skjedd med akselererende fart de siste hundre åra. Lenge stod det jo ganske rolig, etter jakt, fangst og samling dyrket vi jorda og gjorde lite annet i noen tusener av år. Så kom den industrielle revolusjonen og vi fikk fabrikkarbeidere og transportarbeidere – og sikkert noen yrkesgrupper til. Vi klarte oss med begrep som primærnæring og sekundærnæring. Enkelt, greit og oversiktelig. Men nå trenger vi nok hele tallrekka og mer til. Enn skjønt – næringer? Det er vel så som så med næringsinnholdet i enkelte av de nye yrkene?

For hva er det vi driver med nå, vi folk flest? Vi har blitt håndlangere, vi gjør hverandre tjenester mot betaling. Service, heter det vel? Noen spådde en gang at i framtiden ville vi alle vaske hverandres skjorter – kanskje vi begynner å nærme oss. Ikke noe galt i det, vel? Men siden vi baserer oss på andres tjenester samtidig som vi avlæres en del basiskunnskap, blir vi i langt mindre grad i stand til å ta oss av oss selv. Min evne til å klare meg selv er i hvert fall ganske så innskrumpet. Jakt? Vel, jeg vet knapt nok hvilke bær som er spiselige. Sånn sett er jeg totalt avhengig av andres tjenester. Greit nok. Men mer og mer blir jeg også avhengig av andres tjenester når det gjelder det jeg kan klare også. Behagelig og bedagelig, helt klart. Nå har jo yrkesmuligheter tatt en helt annen vei enn service og tjenesteytelser. Jeg tenker på underholdere, men det er kanskje en type service yrke det også. Musikk, film, teater, tv, bøker, stand-up, ja, lista kan gjøres mye lenger. Disse vil kanskje protestere på at de er underholdere, mulig de vil bli betraktet som kunstnere. Og det er det utvilsomt noen av dem som er.

Andre igjen er nok bare døgnfluer og må nok finne seg i å havne i underholdningsbåsen. I vår iver etter å bli underholdt jager vi etter nye kjendiser. Vi ønsker oss noe nytt og kan de ikke levere går vi uten skrupler videre. Kjendiser, trender og meninger er ferskvare og byttes ut med økt hastighet, derfor har også resirkulasjonshastigheten økt. Men kanskje er vi alle underholdere? Vi spiller i hvert fall roller både hjemme og på jobb. Vi snakker om yrkesroller, kjendisroller, mannsroller og kvinneroller. Roller som bør fornyes og fikses på til vi ikke helt hvem vi er. Men nye roller er spennende og en utfordring, og vi kan lese alt vi trenger å vite i avisenes helgebilag.