PARERGON-ARKIV

Sånn til vanlig mener jeg at makt bør spres på flest mulig steder, ren og skjær desentralisering av makta, altså. For er det sånn at makt korrumperer, så må absolutt makt korrumpere absolutt. Men det er altså et sånn mer generelt standpunkt. Dersom kunnskap er makt, og det er det jo, så må jo biblioteket være makt på boks, ikke sant? Jeg skal være forsiktig med å gjette på hvor Sarpsborgs hjerte ligger, men byens hjerne bør være dets bibliotek. Spør du meg, så er det ikke særlig lurt å spre hjernen sin utover, men det kan hende jeg tar feil. Men en sentralisering av den makta som kunnskap er, er jeg helt for. I klartekst betyr det at jeg synes Sarpsborg fortjener et stort, godt og innholdsrikt bibliotek. Noe som kan hende ville være lettere om man samlet ressursene på et sted. Noe som kanskje kan sammenlignes med å samle tankene?

Et bibliotek er jo ikke bare et sted å låne bøker, men også et sted å hente både informasjon og inspirasjon. Dessuten er det et sted det bør være gode muligheter for å arbeide. En god lesesal og flere grupperom er et minstekrav. Det bør også finnes en stille og romslig krok for avislesing, og kanskje til og med et sted å spille spill – som for eksempel sjakk. Så ideen med å legge biblioteket til Aktivitetshuset er ikke så dum. Faktisk så er vel et bibliotek et aktivitetshus i seg selv. Et bibliotek som har gode og innbydende arealer å tilby sine brukere, vil være et levende bibliotek. Det vil kunne være en møteplass og et sted der tanker utvikles, både individuelt og i fellesskap. Men ikke mindre viktig, så bør et bibliotek ha god plass til bøker. Det høres kanskje innlysende ut, men dersom det er plassmangel i hyllene må biblioteket kvitte seg med og selge ut bøker for å skaffe plass til nye. Selv om jeg liker å plukke med meg billige godbiter fra loppemarkedet, så synes jeg det er bekymringsverdig at så mye god litteratur ikke vil være tilgjengelig på hylla. Som alle vet, virkelig litteratur går ikke ut på dato og er ikke en ferskvare. Bibliotekets store fortrinn er at det kan tilby bøker som ikke er tilgjengelig på annet vis.

Jeg liker Sarpsborg bibliotek, bygget har sjel og sjarme – ikke tvil om det. Fra barnsben av har jeg vært en ivrig bruker både som lånetaker og bruker av lokalene, selv om det har dabbet noe av de senere årene. Men jeg vet jeg ville brukt det mer om lesesal og andre fasiliteter hadde vær mer innbydende. Renover bygget, det må tas vare på, men flytt bøkene ut og gi Sarpsborgs hjerne et romslig sted å være. Gi rom for tanken, er jeg nesten fristet til å si. Selvfølgelig er det både trist og vemodig at distriktsbibliotekene bygges ned, men dersom det ikke er mulig å få i både pose og sekk, og det er det jo ikke – det viser jo dagens tilbud med all ønskelig tydelighet, bør vi kanskje legge alle pengene i en sekk.