PARERGON-ARKIV

Søvn er roten til alt som er å holde ut, skrev den danske poeten Michael Strunge (1958 – 1986) i det som skulle bli hans siste diktbok (”Væbnet med vinger”) gitt ut i eget navn. (Han ga ut en bok til under pseudonym, som han ga en strålende anmeldelse i eget navn.) Det er så sant som det er skrevet, Michael Strunge skrev det selvsagt på dansk – noe som for oss nordmenn er et vennelig og mildt nabospråk, som vi likevel ikke alltid forstår. Får man ikke nok søvn, så er det meste i hvert fall ikke til å holde ut. Alt blir tungt og traurig. Hjernen blir fylt med sirup og selv korttidsminnet svikter. Navn og begreper man bruker dagelig blir helt umulige å komme på. I noen perioder av livet (les: ungdommen) kan det virke som om man kaster bort tid på å sove, man har ikke tid og er redd for å gå glipp av noe. Ikke ulikt barn som bare må ha et glass vann til, før de sovner. Men man kommer ikke langt uten søvn. Søvn var viktig for poeten Michael Strunge, et annet sted i samme diktbok skriver han: ”Jeg er træt, jeg vil sove, give opp for en tid, slippe verden løs på sig selv, sove vildt og livlig, bore meg ind i dyner og drømmer…” Et riktig så bejaende søvnønske. I hvert fall tilsynelatende. Strunges siste bok kom ut i 1983, men 2500 år tidligere skrev den kvinnelige, greske poeten Sapfo også om søvn:

Når de ble trette

Dryppet natten
tykk, mørk søvn
på deres øyne
(min oversettelse)

Så søvn har de vært opptatt i uminnelige tider, disse kreative menneskene. Ikke bare de kreative, kan jeg tenke meg. Men søvnen har også en mørkere side. Søvnen er jo Dødens søskenbarn. Å vite at Michael Strunge tok sitt eget liv noen år etter siste bok gir en ny mening til; ”jeg vil sove, give opp for en tid…”. Selv om det selvsagt ikke er nødvendig å lese noe så drastisk inn i dette diktet. Hamlet unngikk selvmordet fordi han var redd for drømmene som fulgte med døden. Kanskje kan dette slektskapet forklare søvnproblemer? Men den som har ren samvittighet skal få sove, som det jo sies. Det er vel de rettferdiges søvn de sover? Alle med småbarn synes stort sett at det er urettferdig at noen i det hele tatt får sove, til og med når de vil. For det er jo slik med søvnen, at den aldri er noe stort problem eller tema før der blir for lite av den. Men vi som sliter litt med søvnen, får trøste oss med de gamle ord om at tankeløst hode får alltid sove. Den mengde søvn som en gjennomsnittlig person trenger, er alltid bare fem minutter mer, har noen sagt. Det merkelige er jo at man som oftest må gå til sengs når man ikke er trøtt, og stå opp når man er det. Helt annerledes er det i dette kjærlighetsdiktet av Olav H. Hauge:
SVEVN
Lat oss glida inn
i svevnen, i den
logne draumen,
glida inn – tvo
deigemne i den
gode bakaromnen
som heiter natt.
Og so vakna
um morgonen
tvo gylne
kveitekakor!