PARERGON-ARKIV

Før han visste ordet av det, så var setningen der. Så enkelt kan det ofte være, det ene ordet tar det andre. Språket er noe vi tar for gitt og sjelden tenker over. Likevel, med et noenlunde velutviklet ordforråd kan man si, tenke og skrive så å si hva som helst. Faktisk er det jo de samme ordene i Peer Gynt som i Dagbladet som i Morgan Kane som i Evangeliet etter Matteus, ganske sprøtt det der, at de samme orda kan lures til å bety så mye forskjellig. Dessuten, et ålreit ordforråd skaffer vi oss raskt. De første leveårene skjer dette imponerende raskt. Faktisk så regner man med at en toåring lærer et nytt ord i gjennomsnitt annenhver våkne time. Det høres jo helt utrolig ut, men alle har vi vært der. Men en ting er å lære seg gloser, noe helt annet er å lære seg det abstrakte systemet som ligger bak språkbruken. Også her er barna helt fantastiske, helt ubevisst klarer de det som all verdens lingvister ennå ikke har klart – nemmelig å komme fram til en fullstendig grammatisk analyse av et språk. Så vi har alle noe å være stolte av der.

Men språket er jo også et verktøy til å utrykke noe så abstrakt som følelser. Da tyr vi som regel til metaforer. Ja, det høres jo kanskje både teknisk og kjedelig ut, metaforer er vel noe de fleste forbinder med diktundervisning og støvete norsktimer på videregående. Men heldigvis er det ikke bare der metaforene hører hjemme. En metafor er en overføring fra et betydningsområde til et annet betydningsområde. Det betyr rett og slett at det ofte er dumt å ta en språklig ytring bokstavelig. Selv om man koker av sinne, er det nok relativt sjelden at kroppstemperaturen kommer opp i over hundre celsius. Helt bokstavelig bør man vel heller ikke ta utrykk som ’han var helt i fyr og flamme’. Men dere aner kanskje en rød tråd her? I hvert fall om jeg sper på med uttalelser som at ’han brenner for oppgaven og glødende interessert i jobben’. Ja, ikke sant, det blir temmelig hett. Det betyr at vi bruker betydningsområdet temperatur for å snakke om sterke følelser – både positive og negative. Har vi først lært oss en slik hovedregel er det ikke vrient å verken forstå eller konstruere nye metaforiske utrykk. For å uttrykke et abstrakt fenomen tar vi i bruk uttrykk fra et mer konkret fenomen.

For eksempel er det å forstå ofte metaforisk uttrykt gjennom synsfenomener. Hvis du ser hva jeg mener? Eller har du kanskje et annet syn på saken? Et annet typisk eksempel er at å forstå er å gripe, eller gikk det over hodet på deg – fikk du ikke tak i det? Hvis meg en tekst og jeg skal vise deg en reise, har noen sagt. For ikke å gjøre hans ord til skamme tar vi en tur innom metaforsystemet ’livet er en reise’. Faktisk finner vi ofte det samme kildeområdet i flere språk, men ordtaka blir likevel forskjellige; når det i Norge heter ’å brenne alle broer’, heter det i England ’to burn one’s boat’, mens det på tunisisk blir ’å drepe sin egen kamel’.