PARERGON-ARKIV

Det sies at Nostradamus (1503-1566) spådde mye riktig om framtiden, det vil si, det var i hvert fall framtid for Nostradamus. For oss er det samtid, kanskje til og med fortid. I hvert fall er alt det han spådde om andre verdenskrig, Hitler og til og med 11. september fortid for meg. Jeg vet ikke om det har vært stille rundt salige Nostradamus i det siste, eller om det bare er lenge siden jeg gadd bry meg om spådommer fra en fjern fortid som gjelder en noe nærere fortid – for fortid er det okke som (og som kjent så er det jo framtiden det vanskelig å spå om). Ja, det vil si – han spådde jo også verdens undergang, og det er jo fortsatt framtid. Nostradmus’ bok med spådommer kom første gang i 1555, men det må ha vært en nyere utgave jeg leste i ungdommen, den var sikkert oversatt også. Originalen var nok fransk eller latin, spåmannen selv var i hvert fall fransk astrolog. Verken latin eller fransk er språk jeg leser, selv den dag i dag. Nå skal jeg være den første til å innrømme at mye går tapt i oversettelsen, så det er nok litt urettferdig av meg å bedømme boka ut fra en oversettelse. Men det var jammen ikke lett å lese og så kryptisk at det kunne betydd hva som helst.

Godt da at det også finnes utvetydig og klare spådommer. At de kanskje kommer fra et noe uventet hold på vi bare ta med på kjøpet, slik er det jo med mystikken. Allerede i 1599 (det er nesten dødsåret til Nostradamus, bare med de to siste sifrene snudd opp ned, skummelt) ble nemmelig vårværet i Sarpsborg 2005 spådd av ingen andre enn narren Feste, et vær som har vært alt annet enn festelig. I vår alles Shakespeares skuespill Helligtrekongersaften synger narren i en av de mest kjente sangene fra noen av Williams skuespill: ”for regnet regnar kvar den dag.” Mer presist kan vel ikke de foregående ukers vårvær beskrives? Det blir jo barre verre og verre det været her, jo. Selv spår jeg at det blir noe mer opphold framover, men med enkelte regnbyger nå og da. Men er det sant som de sier, at det er etter regn at fuglene synger, kan det bli mye bråk framover. For blir det opphold nå må de jo virkelig kvitre løs. Men vi gleder oss. Slik det har vært, har det vært liten eller ingen trøst i at bak skyene er himmelen alltid blå. Det har jo uansett ikke vært annet enn skyer å se. Kanskje det var litt tørt og at vi trengte litt regn – man hva med litt måtehold? Trøsten må være at når finværet kommer, så glemmer vi fort. Likevel må jeg si at jeg angrer på at jeg ikke fulgte bedre med på løvspretten i år, så hadde jeg kanskje vært forberedt. Nå kan jeg jo ikke engang sjekke om det er noe i at kommer eik før ask, blir det plask - kommer ask før eik, blir det steik. Vet du hvem som fikk løv først? Men uansett er det som Mark Twain beklaget seg, alle snakker om været, men ingen gjør noe med det. For regnet regnar kvar den dag.