PARERGON-ARKIV

Moter kommer, og moter går. Venter vi lenge nok, så kommer alt igjen, vil enkelte hevde. Men selv om jeg rydder sjeldent i klesskapet forblir jeg smått umoderne. Jeg vet ikke helt hva jeg gjør feil, men er stort sett bare ørlite i utakt. Til tross for at jeg leser både her og der at utvaska band-t-skjorter er høyeste mote, ser jeg harry ut i Motörhead t-skjorta mi. Ikke at det er noe galt i det. Lemmy og co er harry, heavy og harry. Det er også, selvfølgelig verdens beste band, og det har det vært i tretti år uten å gå av moten. Livet går i sirkler, kanskje, selv om det nok må leves kronologisk. Sånn er det bare, for å si det sånn. Men hvorfor sier jeg det sånn, kunne jeg ikke sagt det på en annen måte? For det er jo så mange måter å uttrykke seg på, skjønner du. Hvordan vi uttrykker oss er jo også en del av motebildet, på en måte. Vi snakker ikke som foreldra våres, selv de snakker neppe som seg selv, i hvert fall ikke som yngre utgaver av seg selv. Slanguttrykk forandrer seg fort og går raskt av moten, selv om noen få holder seg. ”Kult” og ”kjipt” er eksempler på slang av den mer holdbare typen, men det er nok en stund siden du sa ”knæsjt”.

Helt nye ord er rimelig vriene å forstå og det er vel meninga også. Slang skal være ekskluderende og signalisere om du er en del av crewet eller ikke. Så når mora di bruker det (riktig), er det på tide finne på noe nytt. Eller frekt nok bare la det bytte betydning. Men slang er jo bare en del, om enn en stor del, av moteorda. Like betydningsfulle, og irriterende på eldre generasjoner, er alle småorda og uttrykkene som henges på i enden av setningene, ofte på enhver setning. Du vet hva jeg mener, ikke sant? Alle de tilsynelatende unødvendige fyllorda, lissom. De som bare er der og vi bruker uten å tenke noe særlig over det, kan du si. Noen er dialektprega, se. Andre er nok mer nasjonale, ass. Det rare er at mange, på en måte, punkterer det vi vil si, lissom. De tar brodden av setningen, skjønner du. Helt overlegent mest i bruk er vel ”lissom”. Et ord med en noe uklar, eller i det minste, glidende betydning. Ordboka mi forteller meg at det betyr ”for syns skyld, for moro skyld”, det de fleste forbinder med uttrykket er nok ”ikke helt på ordentlig”. Så det er jo litt rart å si etter at man har sagt noe man virkelig mener, lissom. Det snåle er at man kan bli helt hekta på disse småorda og utrykkene, kan du si. Det blir nesten helt umulig å vende seg av med dem. Ja, det er nesten så man blir helt sliten, lissom, skjønner du? Særlig ille er det ikke før du legger merke til det, både hos deg selv og andre, for ingen går fri, kan du si. Er det bare mote, lissom, eller det noe vi må leve med? Ikke sant, man kan gå farlig lei, likevel dukker det opp igjen. For man vet ordet av det, på en måte. Kan jeg si.