PARERGON-ARKIV

Bil er selvsagt flotte greier. Det er ofte den raskeste måten å komme seg fra A til Å på. Greit, de forurenser og bråker, men det har vi jo blitt vant til. Vi klarer oss ikke uten. Vi kan ikke gjøre som Ivar Aasen og traske land og strand rundt. Selv om det skulle være i embetsmedfør. Ikke kan vi gjøre som Edvard Munch heller, bare gå til Berlin eller hvor det nå måtte være vi hadde tenkt oss. Det har vi rett og slett ikke tid til – og det til tross for fellesferie og mer fritid enn noensinne i historien. Nei, bil må vi ha. Både det å gå og det og sykle, er trim. Bra for helsa og grei atspredelse, men det er ikke noe vi gjør for å komme oss fram. Jo da, mange sykler til jobb, jeg vet det. Men spør hvem du vil av dem, og de vil svare at de gjør det for trimmen. Kanskje ikke bare for trimmen, kan hende. Men de har nok helsegevinsten i bakhodet.

Bilen derimot gir ingen trimeffekt. Vi sitter oss fra plass til plass, og øker adrenalinet er det nok fordi en eller annen tosk blåste i høyreregelen eller tok parkeringsplassen vår. Atspredelse kan det nok være, det er klart. Enten man kjører en tur for skøys skyld eller er ute i alvorligere ærend, kan man lytte til radio, lydbok eller favorittmusikken. Så det er mulig å gjøre selve kjøreturen til en opplevelse. Det er også en del ting man kan gjøre uten å forlate bilen. Kjøpe fast food er en ting, er man riktig flink klarer man kanskje å få penger ut av minibanken også. Betale bompenger er også en ting man kan gjøre fra bil. Men dessverre henger vi et stykke etter bilens hjemland, USA, der har man allerede i et halvt århundre, eller mer, kunnet kjøpe mat av servitriser på rulleskøyter, se kinofilmer og gjøre bankærend og mye, mye mer, uten å forlate bilen. Jeg har hørt skrekkhistorier om amerikanere som har spist seg så tjukke i bilen sin, som de da ikke har forlatt på ukevis, at de må skjæres ut av bilen med skjærebrenner. Men det er muligens bare ondsinnete rykter satt ut av syklister.

Men er bilen virkelig den raskeste måten å bevege seg fra A til Å på? Jo da, stort sett så er det vel det. Om man ser bort fra fly, da. Men det er et problem og det er veier. For det er ikke alltid nok av dem. Alle veier fører til Rom, men det er jo ikke alltid dit man skal. Kanskje skal man bare på en liten handletur over grensa, kjent over det ganske land som harrytur. Det er jeg ikke så ofte, ikke fordi jeg er redd for å bli stempla som Harry – det toget har nok gått. Men jeg synes det blir mye styr. Men i norsk fellesferietid er det ren idioti å ta turen over grensa. Det er fort gjort å bli stående i kø og da er plutselig ingenting fort gjort. Da er det overhodet ingenting raskt ved å befinne seg i bil. Antagelig er den raskeste måten å bevege seg fra A til Å, dersom A er Sarpsborg og Å er Nordby – i fellesferien, å sykle. Da får man trim også, men kanskje man ikke får med seg kvoten?